Musikk rett i ansiktet

Publisert i avisa Sør Trøndelag, juni 1999.

Musikk rett i ansiktet

”Forestill dere en kjøttbolle på størrelse med en fotball,” begynner en ivrig Per Oddvar Hildre når han beskriver et måltid han fikk under et besøk i Aserbajdsjan. ”Og inni der lå det en kylling. Og inni den igjen var det fiken, plommer og andre søte saker. Og det var nauta godt!”

Vi som var tilstede for å se koret Skruk i Meldal kirke søndag kveld kan ikke si noe annet vi heller: det var ei ’nauta’ stor opplevelse.

Stikkordet for denne konserten, ifølge dirigent Hildre, er ’misjonsreise’. Kretsmøtet i Santalmisjonen i Trondheim i helga er grunnen til at årets Skruk turné er lagt til Trøndelag. Men tanker om vekkelsesmøter blir fort til skamme når koret begynner å synge. De synger så vi fryser på ryggen, så små barn kryper opp i armene til foreldrene, så ei eldre dame får tårer i øynene.

Skruk, som står for Sunnmøre Kristelige Ungdomskor, har i to år samarbeidet med ei gruppe musikere fra Aserbajdsjan, og sammen har de spilt inn to plater som begge ble nominert til Spellemannsprisen. Kveldens repertoar består av aserbajdsjanske toner kombinert med norske kristne tekster, ei spennende og uvanlig blanding.

Hildre sier at det er viktig for Skruk å vise kulturell allsidighet, også når det gjelder misjon. Og dette får de vist gjennom å synge ’Han er oppstanden’ med afrikanske rytmer, og en norsk julesang med aserbajdsjansk atmosfære. Hildre forklarer videre at Aserbajdsjan slett ikke er noe utviklingsland: utdanningsnivået er høyt, og alle de tre musikerne som koret har med seg har musikken som yrke. De spiller nasjonale instrumenter med en klang som kan være uvandt for norske ører, og som klart bærer preg av ei opprinnelse østafor landet vårt. Den aserbajdsjanske musikken er full av kontraster og dekker hele følelsesregisteret: seig og trillende, var og kraftig på samme tid.

Landet vi kommer fra
Én teori vil ha det til at nordmenn opprinnelig stammer fra nettopp Aserbajdsjan. Hildre forteller at det i dag bor ei gruppe i Kaukasus som kaller seg Odinfolket, og at det finnes runeinskripsjoner i området. Det står til og med i vår egen Edda at Odin kom fra dette området.

De fleste sangene framført av Skruk var folketoner fra dette Aserbajdsjan, gjendiktet med ny norsk tekst. I oversettelsa var det viktig at sangene skulle handle om ting som er viktig i Aserbajdsjan: deriblant tema som mor og barn, og brød. Dette er et veldig gjestfritt folk med store hjerter, sier Hildre.

Mot slutten av den halvannen time lange konserten har lufta i den fullsatte kirka blitt fuktig: fingrene er seige og programmet krøller seg i kantene. Koret avslutter med en sang som gjør at vi nesten mister magen, mens Hildre danser rundt mens han dirigerer. Man kan nesten si at å få se Per Oddvar Hildre i sitt ess var verdt turen alene.