Hjem fra utlendigheten

Publisert i avisa Sør Trøndelag, juli 2001.

Hjem fra utlendigheten
Lengselen ut og savnet hjem lever side om side hos Bodil Børset, Inger Marie Kimo og Tora Olsen. Mens de trenger det urbane, er Rindal og bygda like viktig for å finne helheten.

”Jeg tror det er et trekk ved vår generasjon, dette med å ha flere personligheter samtidig. Jeg er både odelstaus og urban på samme tid, og vil dele tida mi mellom begge stedene,” sier Bodil Børset (26). Hun har hovedfag i litteraturvitenskap, og har bodd i blant annet Paris, Århus og Hellas i tillegg til Norge. I sommer driver hun og de andre to ’utflytterne’ kaféen på Rindal bygdemuseum sammen.

Erfaring
Det er tre sterke personligheter som sitter rundt kafébordet. På spørsmål om hvorfor de reiste fra Rindal er de raske til å få fram at det er ikke at Rindal ikke er bra nok, snarere tvert imot.

”Men man må flytte på seg for å høste erfaring, og så kan man ta med seg dette tilbake og tilføre noe nytt til hjemplassen,” mener Bodil, og peker ut kaféen som et eksempel på dette.

”Hvordan er holdninga blant folk når dere kommer hjem?”

”Jeg opplever at de er interesserte og vil høre om hva jeg driver med,” sier Inger Marie Kimo (24). Hun er utdannet kulturkonsulent i Bø og har nå starta på arkitektstudiet i Trondheim.

Samme holdning meldes fra Tora Olsen (22), som har studert japansk i Bergen. Til høsten skal hun til Trondheim for å studere litteraturvitenskap.

Optimisme
’Endelig! En av de tingene jeg har savna her i Rindalen. Kjempekoselig!’ har en gjest skrevet i kaffegjesteboka. Responsen har vært overveldende, kan de tre fortelle.

”Rindal er blitt stadig mer prega av optimisme,” mener Bodil, og sier de møter positive holdinger til både kaféen og dem selv. Det er ikke alle bygder som er like begeistra for folk som vil skape noe nytt, men de tre mener at Rindal er annerledes. ”Noen jantelov har vi ikke merka noe til,” sier Bodil bestemt. ”Vi vil fokusere på alle de som er positive til kaféen vår, og ikke bry oss om den ene som kanskje var negativ,” legger Inger Marie til.

Og å gå nye veier med tradisjonsdrikken kaffe er ikke rindalingene redde for. ”Drikken Feieren er oppkallet etter en feier som kom her og skrytte av at han hadde smakt skikkelig finnkaffe. Han drakk fem doble espresso på en og en halv time. Så bestiller du Feieren så får du en trippel espresso, en drikk for hardhauser,” sier Bodil.

Hjem
”Det er Rindal som er hjemme, og Trondheim er stedet jeg bor om vinteren,” sier Tora. Det er familien som trekker henne hjem hver sommer, og at rindalsområdet blir bostedet hennes i framtida ser hun slett ikke bort fra. ”Jeg vil ikke at ungene mine skal vokse opp i en by.”

”Det er godt å ha noe fast å komme hjem til når man er så ’vidløftig’,” sier Inger Marie, og bruker uttrykket som rindalingene har når folk flytter mye på seg. Hun ser for seg å måtte flytte dit jobbene er, og drømmen er å få et lite hus eller småbruk i utkanten av byen der hun får jobb. ”På den måten kan jeg få litt i pose og sekk,” ler hun.

For Bodil er variasjonen viktig når det gjelder bosted for framtida. ”Jeg vil gjerne være i Rindal, men bare når og så lenge av gangen som jeg selv vil. Jeg er nok litt rastløs og vil se verden.”

”Jeg tror det vil bli mer aktuelt med andre løsninger enn å kjøpe et hus og bo der resten av livet. Med dagens muligheter til hjemmekontor, internett og pendling er det ikke urealistisk å bo på to steder,” legger hun til.

Nyskaping
Museumskaféen holdes åpen ut sommersesongen, og de tre regner med å åpne den igjen neste sommer.

”Jeg har lyst til å utvide kafétilbudet utover våren og høsten, samt utover kvelden,” sier Bodil. Kanskje blir det aktuelt med helårsdrift, med fastboende ungdom til å ta seg av driften. ”Jeg har snakket med flere unge som bor fast i Rindal, og denne optimismen for å skape nye ting er ikke bare tilstede hos de som har flytta ut,” sier Bodil, og legger til at de ikke vil folk skal tro at det bare er utflytterne som vil komme hjem og ’ordne opp’.

Inger Marie, Bodil og Tora er stolte over å være Rindalinger, både når de er hjemme og borte.

”Folk kan drikke så mye cappuccino de orker, de kan gå i Gucci og være så ’in’ de vil. Men det er noe viktigere i livet som du bærer med deg, og det er en ekthet du finner helst hos bygdefolk som ikke har frest fra trend til trend. Det er den stabiliteten og påliteligheten som gjør folk til den typen venner som stiller opp for deg,” sier Bodil.

Det kan være noe av grunnen til at unge folk kommer hjem igjen etter endt utdannelse: de er stolte av det de kommer fra, og vil være med og holde det levende.