JJ Abrams’ nostalgitripp

Dagbladet, juni 2011.

JJ Abrams’ nostalgitripp
Med titler som Star Trek, Lost og Alias på rullebladet er det tydelig at filmregissør JJ Abrams har en forkjærlighet for det fantastiske. Men med Super 8, hans nye film, nå har det blitt personlig.

”Jeg var absolutt den småfeite guttungen som bare ville lage film,” sier JJ Abrams. ”Jeg var han raringen som holdt seg for seg selv og hadde null selvtillit.” Mens det er fremdeles film det går på så kan man trygt si at livet har endret seg for Abrams siden den gang. Med blårutete skjorte og det krøllete håret stående rett til værs, er det en høflig og vennlig Abrams som møter oss i London. Elle Fanning, filmens sprudlende hovedrolleinnehaver, kalte ham ”en stor guttunge” under pressekonferansen tidligere på dagen, og det er lett å skjønne hvorfor. Når Abrams fatter entusiasme for et tema går det fort i svingene: ordene bobler fram, hendene gestikulerer heftig og et nesten barnslig glimt sees i øynene til den 46 år gamle regissøren.

Ungdomstid og mysterier
Abrams’ nye Hollywood-film, sci-fi thrilleren Super 8, er basert på hans egne ungdomsopplevelser med kamera ladet med ”Super 8” smalfilm. Satt til 1979, filmen gjør oss kjent med en gjeng ungdommer som lager film på samme vis som Abrams selv gjorde: ”Jeg syntes det var artig å besøke denne perioden i mitt liv igjen.”

Dette var også grunnen til at Abrams ringte til mannen som for han er synonymt med 70-tallsfilmer: Steven Spielberg. ”Jeg sa jeg ville lage en film om unge filmskapere og han skjønte med en gang hva jeg snakket om.” Spielberg og Abrams endte opp med å kombinere historien om ungene som lager film med en større sci-fi historie, der et tog som frakter mystisk gods krasjer utenfor småbyen deres. Når ungdommene begynner å grave etter sannheten bak ulykken fører dette til fantastiske oppdagelser.

Tidlig tillit fra Spielberg
Men dette er ikke første gang Abrams har jobbet sammed med Spielberg. Da Abrams var bare 15 år gammel fikk han en overraskende telefon fra filmhelten, som hadde lagt merke til Abrams og kameraten hans under en filmfestival i Los Angeles. ”Vi ble spurt om vi hadde lyst til å restaurere Spielbergs gamle 8-millimeter smalfilmer. Vi trodde det måtte være noe tull,” ler Abrams. For med smalfilm er det bare én versjon – Spielberg stolte altså på at disse 15-åringene som han aldri hadde møtt ikke kom til å ødelegge originalene. ”Det var bare helt merkelig. Jeg har spurt Steven om det senere, men han sier bare at han visste vi kom til å ta godt vare på filmene. Det er en latterlig historie, men det er sant.”

Abrams møtte aldri Spielberg som tenåring, men opplevelsen satte spor. Da de to regissørene treftes mange år senere var Abrams spent på om Spielberg husket hvem han var. ”Jeg hadde sånn hjertebank! Men jo da, han husket alt sammen. Jeg var så begeistret at jeg kjørte meg bort på vei hjem!”

For Abrams var det en verdifull lærdom å få se de første filmene til Spielberg, og forstå at helten ikke lagde Haisommer på første forsøk. Den gangen hadde vi jo ikke DVDer med timevis med ekstrastoff, så dette var et sjeldent innsyn i prosessen. ”Men jeg er fremdeles like nervøs etter hver film, jeg er alltid redd for hva folk vil si. Den selvtilliten som filmskaperne i Super 8 har, jeg ser den hos andre men lurer fremdeles på hvor i all verden kommer den fra!” Abrams går opp i fistel og ler.

Men beskjedenhet til tross, regissøren har blitt ett av Hollywoods mest populære navn. Blant hans nye prosjekt er et samarbeid med forfatteren Colum McCann, og Abrams håper å starte filming av en ny Star Trek film snart: ”Manuskriptet er i produksjon nå, og jeg gleder meg til å lese det.”

Så etter å ha jobbet med Spielberg, kan vi nå si at lærlingen har overtatt mesteren? ”Eh, nei det kan vi absolutt ikke!” Abrams ler høyt. ”Men jeg har lært utrolig mye av å jobbe med Steven. Mye om temperament og tålmodighet, men jeg har også blitt påminnet om hvor viktig det er å ha tillit til meg selv, å stole på min egen visjon.”

Teknologiske framskritt?
Abrams regner med det neste Star Trek-kapitlet kommer til å bli filmet i 3D, men egentlig er han ikke særlig begeistret for dette formatet. ”Jeg vil heller lage en film som fokuserer på karakterene isteden for å lage en innlevende 3D-opplevelse. Ikke at det nødvendigvis er enten-eller, men jeg synes at om filmen funker så blir du dratt inn i historien uansett.”

Som produsent av sci-fi filmer er Abrams rask til å rose teknologiske framskritt som gjør det mulig å lage stadig flottere spesialeffekter. Men det er ingen tvil om at 1970-tallsverdenen i Super 8 har vekket en viss nostalgi. ”Og det handler ikke bare om filmskaping. I dag kan vi kjøpe ting, eller finne ut av ting, uten å måtte vente. Før måtte du sette deg i bilen og kjøre til platebutikken, lete i hyllene, betale i kassen og prate med de ansatte. Når du kom hjem så hørte du på albumet i timevis. Men når jeg kjøper musikk på nettet nå så hender det jeg ikke hører på plata en gang! Og det er fordi jeg ikke har investert i opplevelsen,” sier Abrams.

PR-representanten har kommet inn i rommet og står og kremter, vi har snakket for lenge. Men Abrams er ikke ferdig, så han ber om unnskyldning og snakker enda fortere: ”Det var så gøy å jobbe med en fortelling som fant sted før mobiltelefoner, før video, før internett. Jeg tror det er noe i dette – at fordi vi ikke bruker tid på å skaffe oss ting lenger så tar vi ting mer for gitt. Slik var det ikke før, og det er noe fantastisk med det, noe ukjent og uforutsigbart som er stadig vanskeligere å finne.”