Livsverket i flammer

Førstesideoppslag i Adresseavisen, juli 2002. Originalartikkel her.

Livsverket i flammer
Martin Michaelsen sitter på kne ved vinduet i forretningen over gaten og kan bare se på at Vækteren bistro brenner ned. Familien har kommet og Martin har tatt av seg skjorten. Stemningen er intens. Familiebedriften lot seg ikke redde.

Arbeidsdagen til Martin Michaelsen startet som alle andre på Vækteren bistro. Han kokte kaffe og satte dagens boller og rundstykker inn i ovnen før han gikk opp for å jobbe på kontoret. Vaskehjelpen og han var de eneste i den nå totalskadde bygningen fra 1772 da brannen startet klokken kvart på ti.

– Jeg merket det luktet brent og gikk ned på kjøkkenet for å sjekke. Da sto frityren i brann, og jeg prøvde å slukke med et brannslukningsapparat. Da det ikke hjalp, slo jeg av sikringen til frityren – uten at det nyttet, sier Michaelsen.

Da hadde kjøkkenet blitt fylt av røyk og Michaelsen skjønte at han ikke ville klare å slukke. Sammen med vaskehjelpen sprang han over til forretningen Axel Bruun, som ligger på andre siden av Prinsens gate, og ba dem ringe brannvesenet.

– Jeg sprang tilbake over veien og banket på alle dørene i nabohusene og ropte at det var brann. Alt skjedde så utrolig fort. Flammene sto ut av vinduene i første etasje allerede før brannvesenet kom, sier Michaelsen.

– Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en familietur i fjellet og hadde derfor fem dagers omsetning liggende på kontoret, sier Michaelsen. Det var for mye røyk i huset til at han kunne gå opp på kontoret igjen og berge ut noe.

– Jeg tenkte det var ikke verdt å risikere livet for det, sier han stille.

Mens brannvesenet jobbet med slukningsarbeidet utover formiddagen, satt Michaelsen ved vinduet hos sportsbutikken Axel Bruun over gata. Kona og ungene kom i drosje fra Byåsen. Alle var tydelig preget av det som har skjedd.

– Faren min, Johan Petter, startet virksomheta på Vækteren i 1965. Jeg tok over for seks år siden. Nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Jeg tror nok vi må rive hele bygget, sier Michaelsen, som er nevø av Trondheims gamle restaurantkonge med samme navn.

Utbrent
Brannvesenet fikk etter hvert kontroll over brannen, og konsentrerte seg om å begrense skadene på nabohusene da det ble klart at Vækteren-bygget ikke sto til å redde. Brannvesenet har ikke fastslått grunnen til brannen, men branninspektør i Trondheim brannvesen, Lars Wangberg, sier frityren kan være der det startet.

Brannen ble slukket rundt klokken halv to på ettermiddagen, og siden har vi drevet med etterslukking for å sikre at ingenting blusser opp igjen. Vækteren bistro er dessverre historie, bygget er helt utbrent, sier Wangberg. Han opplyser at rundt 20 brannmenn rykket ut mandag morgen. Politiet vil starte den tekniske undersøkelsen av stedet når brannvesenet har avsluttet slukkearbeidet. Dette vil først kunne skje tirsdag morgen, sier vaktsjef ved Trondheim politikammer, Geir Hilmarsen. Det er også uvisst hvor lang tid det vil ta for å kunne si noe formelt om hvordan brannen oppsto.

– – –

Oppfølgingsintervju, publisert 17 juli 2002. Originalartikkel her.

Liv laga i Vækteren
Martin Michaelsen har hatt Vækteren i blodet siden han ble født. Nå står det bare utbrente rester av bygget igjen, men sjelen til Vækteren er langtfra død.

– Det er klart at bygget betyr mye. Men det er fars innsats som har gjort Vækteren til det den var. Han la hele sjelen sin i det, sier Martin Michaelsen (37). Johan Petter Michaelsen startet Vækteren bistro i 1965, samme året som sønnen Martin ble født.

– Han hadde vært på sykkeltur i Frankrike og sett softis. Så åpnet han isbar i Trondheim, i forreste rommet på Vækteren. Tre softismaskiner måtte til for å ta unna køen, sier Michaelsen. Etter hvert utvidet far butikken bakover bygget, der han serverte fish&chips som gjorde stedet berømt. Vækteren ble en av byens første kaféer der trivsel var en av ingrediensene.

– Vi bodde i andre etasje så jeg vokste opp på Vækteren. Den var familien min, og de ansatte der laget mat til meg når jeg kom. Far jobbet fra 12 til to på natten hver dag så om jeg ville treffe han så måtte jeg gå dit, sier Michaelsen. Han blir blank i øynene når han tenker tilbake.

– Far sier at å miste Vækteren er som å miste et barn. Men han vil ikke sitte og gråte over den, men heller se framover. Nå vil han se den bygd opp igjen, sier Michaelsen.

Michaelsen satt på kontoret i tredje etasje da han luktet røyk fra kjøkkenet i første. Da han kom ned sto frityren i brann, og han prøvde å slukke med brannslokningsapparat uten at det hjalp.

Han har hatt tanker om skyld for det som skjedde, men sier han ikke kan tenkte sånn. – Jeg gjorde alt slik jeg gjør hver morgen. Det er ekle tanker, så jeg prøver å ikke legge skylden på meg selv, sier han.

Michaelsen har så smått begynt å glede seg til å bygge Vækteren bistro opp igjen. Planen er at den nye Vækteren skal være ferdig om ett år.

– Vi har full forsikring, både for huset som far eier og for bedriften som er min. Avbruddsforsikringen gir oss ett år på å få i gang driften igjen, sier Michaelsen. Han vet det kommer til å bli knallhardt, men ser fram til leke med ideer til det nye bygget. De 14 ansatte vil bli permittert inntil videre.

Michaelsen har fått mange henvendelser fra folk som føler seg knyttet til Vækteren. – Far fikk telefon fra justisminister Dørum kvelden etter brannen. Alle jeg snakker med er oppriktig lei seg for det som har skjedd, sier han.

Det lukter svidd utenfor Vækteren bistro dagen etter. Skadene er store, men skiltet med vekterstaven har klart seg uskadd.

– Og så kjelen som henger ved døren skal få bli med på neste bygg, sier Michaelsen. “Denne kjelen er stjålet fra Vækteren bistro”, står det skrevet på kjelen, hvis noen skulle falle for fristelsen. For historien om Vækteren er langt fra over.

Advertisements