Gammel storhet seiler igjen

Publisert i avisa Sør Trøndelag, mai 2000.

Gammel storhet seiler igjen
Det er tidlig morgen på Fosenkaia i Trondheim. De få som er ute haster av sted med søvnen enda sittende i kroppen. Men på en gammel seildamper aktiviteten allerede i full gang. ”Javisst, dette er Hansteen! Kom om bord!”

Seildampskipet Hansteen ligger fremdeles ved kai, og travelt mannskap forbereder dagens prøvetur. Jeg kryper ned den smale stigen med en særdeles lite elegant manøver, og dumper ned på brune garvede golvplanker. Skipperen møter meg og rister hånda mi hjertelig. ”Velkommen om bord! Erling Andreassen, dagens skipper på Hansteen,” sier han og smiler, og jeg tviler ikke. Han ser it til å ha satt sjøbein et par ganger før.

Orkanger 2000
Sjøveien mellom Orkanger og Trondheim er lang, spesielt med gamle Hansteen. I sommer under Orkanger 2000-feiringa vil det bli muligheter for å ta et steg ut av samtida og få salt vind i håret.

”Seildamperen kommer til å bli liggende ved havna på Orkanger under feiringa. Folk skal få komme ombord for å se seg rundt, eller bli med på en runde utpå fjorden. Et par turer på den gamle handelsruta til Trondheim vil vi også ta,” lover Knut Even Wormdal, som er primus motor for Orkanger 2000 og med på kaia i morges.

”For oss som jobber med Orkanger 2000 ble arrangementet komplett da Tore Jensen fra Hansteen-stiftelsen ringte og tilbød oss å få bruke Hansteen. Båten kommer til Orkanger 17. Juni, og blir del av det historiske opptoget vi arrangerer den dagen. Da blir det også et innslag om båttrafikken som var på Orkdalsfjorden,” sier Wormdal.

”Vi i stiftelsa Hansteen er generelt interesserte i historiske begivenheter på linje med Orkanger 2000. I tråd med formålsparagrafen om verdig anvendelse av skipet, valgte vi å tilby henne til Orkanger i sommer,” sier Jensen.

Frivillig mannskap
DS Hansteen var den norske stats første forskningsskip. Bygd i 1866, midt i brytningstida mellom seil og damp, var Hansteen ei nyvinning. Navnefar er professor Christopher Hansteen, sjef for Norges oppmåling i tida skipet ble bygd. Pioneren innen kartografi ble æra med et skip oppkalt etter seg.

”Hun ble bygd som en skonnert med dampmaskin. De første 30 åra ble hun brukt til å utarbeide sjøkart og kartlegge fiskeforekomster. På mange av de sjøkarta vi bruker i dag ble dybden lodda opp av Hansteen,” forteller Andreassen.

I tida som fulgte har skipet erfart flere ulike farvann og oppakninger. Hun har trafikkert Helgelandskysten, hun har vært losjiskip i Florø, hun har vært herberge for Oslo Indremisjon.

”Driftsforeninga Gamle Dampen stiller mannskapet, og alle vi som er her i dag er frivillige. Selv kjører jeg kystekspressen til daglig, og mange av de andre her er også gamle sjøfolk,” sier Andreassen.

Kongeskip
Hansteen bærer alderen sin med verdighet. Etter flere ombygninger har hun fått tilbake den opprinnelige utrustninga, med ny dampkjel og skonnertrigg. ”Jo da, vi har drevet å pusset en del på henne. I år har vi reparert skroget, og neste år skifter vi plater. Vi vil at hun skal brukes aktivt på sjøen og ikke bare ligge her ved kaia. Vi har et seilende museum her!” sier Andreassen stolt. ”Til og med kong Oscar den Andre gjorde bruk av skipet vårt.”

Det kan nok hende at kongen måtte holde inn magen når han gikk i dørene under dekk. Der finner vi fremdeles de samme små ovale skipslukene med dansk skrift, smale trappetrinn og lumske dørstokker som kan felle selv en majestet.

Lukt av svunnen tid
Men fjorden kaller på Hansteen. Fløyta lyder og fortøyningene skal kastes, og skipperen kaller sammen folket.

”Er det mange dekksfolk her?” spør Andreassen. Han teller hender og kommer til sju, et tall han er fornøyd med. ”Blir det lagelig med vind så heiser vi seila. Er det mange seilkyndige blant oss?” roper han. Også denne gangen mangler det ikke på frivillige.

Hun hoster og harker litt der hun ligger, Hansteen. Karene traver rundt på dekket, de knyter og strammer i tau og linjer. Livbåter heiser, ordrer ropes ut, det gnies i skjegg og synses fra tilskuere på land.

Men så stiger røyken opp fra den gule skorsteinen, og det lukter gamle dager over hele Fosenkaia. Noen har funnet fram en kassettspiller og setter på en staselig korpsmarsj. Bilene på jernbanebrua forsvinner og i stedet dukker det opp hester med kjerrer. Et scenario i svart-kvitt utspiller seg på dekket.

Det er tida for å gå gjennom detaljene: ord som halvvind, slakke, springet, vrikking og loss brukes flittig. De som vet hva de driver med har funnet fram seilerluer, de nikker forstående til skipperens instruksjoner.

Det var blå himmel og mild vind i starten, men de grå skyene kom fort. Det er regn i lufta, men den stolte Hansteen har vel sett mange ruskedager før, hun. Det går kanskje ikke så fort med Hansteen, men vi har nok av tid. Vi tar oss tid til henne i dag.